OMVENDT UNDERVISNING, hva? hvordan? og hvorfor?

Omvendt undervisning, hva er nå det? Kort fortalt er det å få forelesninger og forklaringer hjemme og gjøre etterarbeidet på skolen. Omvendt av det tradisjonelle mønsteret for skoletimer og lekser. I omvendt undervisning bruker ikke læreren undervisningstid til forelesning, men undervisningstiden brukes til å veilede elevene i forhold til det de har lært hjemme. Men hvorfor og hvordan skal dette gjøres? Er dette et stort og vanskelig sprang eller kan det gjøres med små skritt?

Bildet er hentet fra http://www.dontwasteyourtime.co.uk/elearning/the-flipped-classroom-infographic/

Lærerens rolle blir å være veileder i stedet for foreleser. Nøkkelen er nettopp det å frikjøpe læreren fra forelesning i undervisningstida. Læreren skal veilede i forhold til de større spørsmålene. Ha tid til diskusjon og refleksjon sammen med elevene. Tiden blir omdisponert, undervisningen omvendt. Svar på enkle fakta-spørsmål, kan jo veldig enkelt googles, overalt og alltid. Den nye digitale generasjonen gidder jo ikke diskutere småting lenger, de bare googler fakta. Elevens rolle blir og forandret i omvendt undervisning. Han/hun må være aktiv i innlæringsprosessen, ikke en passiv tilhører. Diskutere, erfare og få veiledning. Eleven kan heller ikke like lett gjemme seg bort nå som læreren har tid til å gå rundt å hjelpe. Morgendagens arbeidstakere trenger annen kompetanse. Det er slutt på den tiden da all faktakunnskap fantes mellom to permer i et leksikon. Kunnskapen er som melka, den går ut på dato. Elevene trenger i større grad å bli forklaringsdyktige og kildekritiske.

Teknologien har gjort forhold mellom skole og fritid komplekst og dynamisk. Facebook, Twitter, og i aller verste fall sider som deiligst.no følger elevene gjennom skoletida. Det digitale universet lever sitt eget parallelle liv i elevenes lommer, enten vi vil eller ei. På samme måte er de samme elevene bare et tastetrykk unna skolen og læreren via læringsplattformer og e-post resten av døgnet. Teknologien er mer enn bra nok til at vi ganske enkelt kan snu på tradisjonelle undervisningsmetoder. Ok…, men er det nødvendig da?

Som lærer og ikke minst som mamma, har jeg mang en gang revet meg i håret over hva barnas dyrebare undervisningstid blir brukt til. Stadig flere oppgaver kommer på i skolen, samtidig som den norske skoledagen ikke har utvidet seg i vesentlig grad. Skolefilmfestivaler, vinteraktivitetsuker, adventsamlinger, ryddeaksjoner, leseprosjekter, idrettsdager og musikaler. I tillegg kommer all tiden som blir brukt til adferd og konfliktløsning. Så kommer sykdom og ekstra ferier, folk vil jo reise når det er billig må man skjønne! Den internasjonale elevundersøkelsen PISA som Norge ikke scorer så alt for godt i, dokumenterer at 30 % av norsk undervisningstid forsvinner i ingenting! (dokumentert her av NRK nyheter)

Pensumet elevene skal mestre blir ikke tilsvarende mindre. Nasjonale og internasjonale prøver puster oss i nakken, og man skal helst ha klasser som leverer over gjennomsnittet. Lærere puster lettet ut over at de er igjennom pensum, til tross for at tiden er knapp. Flott det, men hva sitter igjen av lærdom hos barna? Det har foregått mye god undervisning, som ikke har ført til læring i norske klasserom. Poenget er: Undervisningstiden er så dyrebar!  Vi må virkelig tenke grundig gjennom hvordan vi vil bruke den. Bør vi tenke litt nytt med tiden vi har til rådighet i skolen?

 To kjemilærere fra Park High School i Colorado i USA, Jonathan Bergmann og Aaron Sams tenkte allerede i 2007 nytt om dette. Det er de som er opphavet til ideen om omvendt undervisning som de presenterer i boka Flip your Classroom. Også for Bergmann og Sams startet det hele med mangel på undervisningstid.  Da de kom over en programvare som gjorde det mulig å spille inn et Power-Point-lysbildeshow, sammen med lyd og notater til videoklipp, var ideen født. 

Youtube var blitt lansert i 2005 og gjorte distribusjonen enkel. Dette ga dem ideen til å spille inn undervisningen direkte fra klasserommet som videofilmer og legge disse ut online til elevene i ettertid. Så når elever som hadde vært fraværende i forbindelse med sykdom eller sportsarrangementer spurte hva de hadde gått glipp av, kunne de henvise til videoer online. Genialt!  Teknologien åpnet for at elevene kunne se forklaringer igjen og igjen, en åpenbar fordel. Nå finnes utallige nettsteder på mange forskjellige språk for diskusjoner og deling av ideer til denne typen metodikk. 

Er dette noe vi kan få til i lille Norge og? Ja noen lærere gjør det allerede i større eller mindre grad. Elisabeth Engum har gjort det, og stadig flere undervisningsvideoer dukker opp på ulike nettsteder. Skranevatne skole i Bergen har laget en fin samling videoklipp med forklaringer i IKT og matematikk. Tenk for en gave til elever som ikke forstod det læreren forklarte først gang! De kan gå hjem og se forklaringen flere ganger, uten å føle ubehaget ved å spørre om noe de ikke forstod. Teknologien er der, og den forandrer samfunnet vårt. Leif Osvold som i Dagens Næringsliv påstod på tidlig nittitall at internett var en flopp, har fått grundig gjennomgå for sine uttalelser. Samfunnet er i markant endring, så kanskje skolen kan vinne en hel del ved å tilpasse seg dette i større grad? «Å utnytte det faktum at læring og undervisning i økende grad foregår på mange flere arenaer enn i klasserommet» (Ludvigsen, Lund, Rasmussen og Sælsjø, Små skritt eller store sprang  2010) Hvordan kan vi så gjøre dette? 

Digital kompetanse og interesse viktig. Skoleledere og lærere som virkelig forstår hvilket kvantesprang det er hvis vi i skolen henter ut læringspotensialet i elevenes digitale verden er en forutsetning. Men det er helt greit å begynne som enkeltlærer med små skritt. Det fine er at man trenger heller ikke finne opp alt selv. Man trenger ikke engang starte med video, man kan starte med en enkel lydfil. I engelsk-undervisningen kan man for eksempel starte med å legge lydfiler som følger lesestykkene i elevenes lærebok på elevenes læringsplattform. Det er ingen grunn til at engelsktimene man har på skolen skal brukes til å høre gjennom en lydfil. Tiden bør brukes til samhandling, samtale og veiledning man ikke kan få til alene hjemme. Videre er det ganske kjedelig å sitte og høre 25-30 medelever lese fra den samme engelsk-leksa uke etter uke. Snu gjerne om på leksehøringen og. Det er enkelt å la elevene få lov til hjemme å spille inn leksa som en lydfil (Dette gjøres svært enkelt i f.eks. FRONTER) Elevene har fordelen av at de kan ta opp igjen og igjen helt til de blir fornøyde med resultatet, og på denne måten få lov til å vise det beste av seg selv.

Videre kan man bruke ferdigprodusert materiale knyttet til ulike temaer, linker kan enkelt deles på skolens læringsplattform. Slik får man og registrert om elevene åpner dem. Få valuta for lisens-pengene dine, bruk NRK skole! Proffe folk med topp utstyr har produsert et helt bibliotek av ulike lydklipp og videoer spesielt beregnet på skoleelever. Klippene er sortert i forhold til kunnskapsmål, alder og fag. Dette ligger oppi hendene på oss lærere, klart til bruk for omvendt undervisning i fagene naturfag, norsk, samfunnskunnskap, RLE og samfunnsøkonomi. 

Bildet er fra:  www.khanacademy.com

Av internasjonale nettsteder, kommer man ikke utenom www.khanacademy.com  Det amerikanske tidsskriftet Time satte i 2012 mannen bak nettstedet Salman Khan  på sin liste over verdens 100 mest innflytelsesrike personer. Nettstedet hans inneholder over 3800 videoer. Sidene er likevel så mye mer enn en videosamling. Dette er en frivillig organisasjon med et ønske om å forandre utdanning til det bedre, ved å tilby læringsressurser med høy kvalitet, gratis til alle. Videoene er dubbet på 16 språk. (Dessverre ikke norsk enda, men her er det opp til hver og en å kaste seg på, og melde seg som frivillig oversetter!) Nettstedet tilbyr og en rekke øvelser og mulighet for å holde oversikt over egne mål og aktivitet. Lærere kan registrere en klasse og få statistikk over elevenes mål, aktiviteter og utvikling. Mulighetene er svært mange og de vokser kontinuerlig. Alt gratis tilgjengelig, for alle, over alt, alltid.

Man trenger heller ikke veldig avansert verktøy for å produsere noe selv. Man skal ikke undervurdere det personlige aspektet i en egenprodusert video. Deler vi med flere har vi straks et helt videobibliotek. Internett er et unikt delingsverktøy. Lærere kan jobbe sammen. Hvis alle 65 000 lærere i hele Norge lager en liten forklaringsvideo på 2 minutter, blir det 130 000 minutter, eller ca. 2167 timer med undervisnings-video! Hvis man tar med engelsk-språklige lærere og våre nordiske naboer, hvor stort blir ikke antallet da? En uendelig variasjon som kan komme elevene til gode.

Visst finnes det fallgruver ved omvendt undervisning, og skeptikerne er mange. Man har alltid noen som av ulike årsaker ikke gjør hjemmearbeid. Men er det disse elevene som skal sette standarden i norsk skole? Det er ikke sikkert de lærer maks med dagens system heller. Som det finnes bra og dårlig undervisning, finnes det helt sikkert varierende kvalitet på omvendt undervisning og. Den personlige kontakten mellom lærer og elev skal ikke undervurderes, og dårlig undervisning blir ikke bedre om den kommer på video. Men ved å få læreren vekk fra tavla og inn i interaksjon med godt forberedte elever, kan man i større grad forberede elevene til morgendagens verden og krav. Og det er jo tiden som vi nå vinner i klasserommet og hvordan den brukes til dypere refleksjon og kildekritikk som er det essensielle. Oppleringsvideoene er bare et redskap. Det finnes et hav av supre opplæringsvideoer der ute, og det er bare å ta dem i bruk! Det kan jo være at dette motiverer elever som ikke pr. i dag gjør det de burde av skolearbeid hjemme. Ta i bruk alt det fantastiske utstyret de 1000 hjem sitter på. Det er ikke lenger spørsmål om norske hjem har datamaskin, men hvor mange de har! Mobile enheter i alle størrelser entrer hjem, barnerom og lommer med ekspressfart. Og i dagens elektroniske samfunn er jo ingenting hugget i stein, så man kan jo alltids snu tilbake om det ikke skulle vise seg å fungere.
Lykke til!